torsdag 17. november 2011

Mind the gaps i Norges beste reiselivsbedrift


I går kveld vant et medlem i Livsverkene reiselivsprisen til Innovasjon Norge, i konkurranse med 14000 andre bedrifter. Det er den økosertifiserte Geilobedriften Høve Støtt. Per-Arne Tuftin, reiselivsdirektør i Innovasjon Norge sier at "Høve Støtt satser på kortreiste opplevelser og er svært kreative når det kommer til å skape uforglemmelige og bærekraftige opplevelser i høyfjellet. De er et godt eksempel på en innovativ opplevelsesprodusent."

Og i juryens begrunnelse står det at de får prisen blant annet fordi de inspirerer næringsliv rundt omkring i hele landet til å lage bedre opplevelser. Jeg vil også benytte sjansen til å gi litt skryt til Pål K. Medhus fordi han ikke bare driver opplevelsesbasert næring, men også inspirerer til forskningsbasert, opplevelsesbasert læring. Pål er nemlig sertifisert av Pine and Gilmore, de to guruene som introduserte begrepet opplevelsesøkonomi som nå har blitt et av de store moteordene i norsk næringslivssatsing. Den gangen jeg leverte prosjektsøknad til doktorgrad (i 2008), var opplevelsesnæring et satsingsområde både innen regional utvikling og landbruksbasert næringsutvikling, og Innovasjon Norge hadde et satsingsfelt på det. Og for meg var det relevant fordi NTNU hadde fått midler til en satsing innen opplevelsesnæring, og nå er det den satsinga som betaler lønna mi.





Hvis ei næring skal klare å vokse og bli bærekraftig, trengs det samarbeid med forskning, man trenger det innen mange ulike felt, og fra ulike perspektiver. Det sier Gjermund Wollan, geograf og festivalforsker. 

Pål sin sertifisering som experience expert er ekspertisen han har med seg når han reiser rundt i landet og holder kurs i å lager bedre opplevelser for andre.

I Høve Støtt bruker han teaterkompetanse, og når han holder foredrag er det neppe en ulempe. Kombinasjonen av forskningsbasert materiale og formidling som er en opplevelse er en god grunn til at han får nasjonal oppmerksomhet. Jeg var på et av kursene han holdt i 2009 – en av de gangene jeg trodde jeg skulle være med og starte bedrift. 

Det er et av de beste kursene jeg har vært på. Så gode er notatene mine derfra at jeg har presentert kurset hans for flere venner og kolleger med min lille A6 notatblokk som huskelapp. Nå har jeg funnet fram de notatene igjen for å vise fram opplevelses-pyramiden han presenterer på kurset. Han vekslet mellom en ganske komplisert modell og praktiske eksempler. Jeg laget små tegninger for å huske eksemplene, for de var svært godt fortalt og illustrerte modellen på en måte som gjør at jeg husker den ennå. 

Jeg skal gi meg selv kreditt for å ta notater også, for forskning viser at (og jeg elsker det når man setter tall på ting, selv om jeg intellektuelt sett vet at det ikke nødvendigvis gjør det sannere) man husker 29 % mer av det man gjør når man drodler mens man hører på noe (Andrade, 2010).

Psykologi-forskning med kontrollerte eksperimenter er fint, men det forklarer ingenting. Da syns jeg at opplevelse som begrep for å forstå hvorfor man husker mer, er bedre. Strati (2007) foreslår at det handler om at man får en mer sammensatt opplevelse, og det gjør at man lærer bedre. Opplevelser handler om å skape historier som kjennes på kroppen, og det å involvere hånda i tillegg til øyne og ører gjør at man får et mer aktivt forhold til læringa. Det er altså et samspill mellom meg som tilhører, og Pål som tilbyder, som gjør at opplevelsen blir god.

Jeg skal ikke si så mye om det som står i pyramiden, det gjør Pål bedre selv. Det jeg har lyst til å fokusere på er et element ved pyramiden som gjør det lett å involvere seg. Ser du hva det er? Stopp opp og se på pyramiden. Er det noe ved den som er spesielt tiltalende?

Det vi snakket om etterpå, vi som var på kurs sammen, var at det var så fint at det var hvite felt i pyramiden. Det at det var noe uferdig med den gjorde den ikke mindre attraktiv, men mer, for vi så at her var det noe vi kunne bidra med. Etter å ha gått gjennom rammeverket først, kunne vi faktisk tenke over hva som ville passet i de hvite flekkene på kartet. Det er et godt triks for samarbeid: del arbeidet så tidlig at det er åpenbart at det er uferdig, det som er ferdig er mye vanskeligere å kommentere. Da må man foreslå noe som er annerledes, heller enn noe som fyller ut. Og da ser man hvor nært nyskaping og læring som begreper er. Er det man fyller inn i de hvite boksene mindre nyskapende dersom man vet at noen har fylt dem ut før? Er det man fyller inn i de hvite boksene mindre nyskapende om man vet at det er ett riktig svar? Det mener jeg noe om, men det kan du få tenke på selv. 

Pål bruker mange eksempler, og ett av dem er Høve Støtt, det forteller han om på slutten, hvordan de har klart å bruke lærdommen fra opplevelsespyramiden i praksis. Her er Pål og Høve Støtt i min versjon.

Og her er Høve Støtt i Pål sin versjon: 










Mind the gaps - det er der mulighetene ligger. 


Referanser:

Andrade, J. (2010), What does doodling do?. Applied Cognitive Psychology, 24: 100–106. doi: 10.1002/acp.1561

Pine, B. J. and J. H. Gilmore. 1999. The experience economy. Work is theatre & every business a stage. Boston MA:
Harvard Business School Press.

Strati, A. (2007). Sensible Knowledge and Practice-based Learning. Management Learning 38 (1):61-77.http://www.hovestott.no/

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...